Sunn, uformell, smaksrik, hygienisk, intimt: stikkord for sushi. Nordmenn har fått øynene opp for denne måten å tilberede mat på. Vi er mer bevisst i valg av sunn mat og sushi støtter opp om ønsket om å leve en sunn livsstil
Rått og godt. Vi er stadig mer opptatt av hva vi velger å spise. Atmosfæren og den totale stemningen er også avgjørende for om vi våger å velge en ny restaurant eller matrett. Det ukjente er fortsatt en skremselsfaktor. Det japanske tiltrekker oss. Interiørinnslag fra Østen har kanskje myknet oss opp litt, vi kjenner igjen den karakteristiske stramme og enkle stilen. La deg friste av utvalget og mangfoldet i sushi.
Sushiens historie
Japaneren Hanaya Yohei er tildelt æren som sushiens “oppfinner”. Han begynte allerede i 1824 å servere rå sjømat på små fingre av eddikris fra en liten transportabel bambusskiosk i Ryogoku i Tokyo.
Dette ble raskt en voksende suksess og ca. 20 år senere ble de første sushibutikkene etablert.
Man plasserte etterhvert også stoler i kioskene, slik at folk skulle slippe å stå og vente på sine bestillinger, og vips så hadde man laget den første sushibaren.
Sushibarene ble raskt populære og spredde seg som ild i tørt gress over hele Japan. Det skulle derimot ta veldig lang tid før denne Japanske spesialiteten ble eksportert..
Mens vi i Vesten er vant til å spise mat som inneholder kjøtt og korn, har fisk alltid vært svært viktig for Japanerene, også før Hanaya Yohei laget den første sushien. Først på 1980- tallet begynte sushien å få fotfeste i Vesten, først og fremst i USA. Etter hvert har sushiens popularitet spredd seg til Europa. Først etter OL i Nagano begynte sushi for alvor å bli populært også i Norge, til tross for at det har eksistert japanske restauranter her i landet i en årrekke.
Restaurantene har i første rekke vært et tilbud til turister, foretningsfolk og noen godt bereiste nordmenn. Dette er nå i ferd med å forandre seg.
Nordmenn er mer åpne for nye smaker og impulser i matveien. Dette kan vi i stor grad takke våre nye landsmenn for, i tillegg til at mange mennesker reiser oftere og lengre enn tidligere.
Nigiri
Dette er den mest populære typen sushi. Først lages avlange boller av sushirisen. Tradisjonell størrelse er 5cm lang, 2cm bred og 3cm høy.
De legges direkte på serveringsfatene. Legg en liten klatt wasabi (grønn pepperrot) på hver risbolle.
Husk at dette er sterkt, og at det alternativt kan legges i en liten skål der du dypper sushien i soya. Fest deretter valgt fisk på toppen i stykker på 6x 2,5 cm- med tykkelse etter type råvarer.
Råvarer
De vanligste råvarene er laks, kveite, flyndre, tunfisk, scampi, reker, kamskjell, flyndre, lakserogn, kokt blekksprut. Man kan også bruke eggomelett. Hvilke råvarer man benytter varierer med hvor i verden man befinner seg, hvert land har sin lokale spesialitet.
Sushiris
Det å lage virkelig god sushiris er ikke lett. Like mengder med vann og rundkornet ris kokes i en halv time i en riskoker e.l. Velt deretter inn en blanding av eddik, sukker og salt. La risen tørke før du begynner å bruke den til å lage sushi. Edikkblanding til en porsjon: 2 spiseskjeer eddik, 1/2 spiseskje sukker og 1 teskje salt.
Norimaki
Sushiruller med nori (sjøgress) og ris som basis. Dette lager du ved å legge ris, råvarer og grønnsaker på et lag av tørket og presset sjøgress. Rull så dette sammen ved hjelp av et verktøy som er laget av bambus.
Normalt får man 6 norimaki på en rull. Man kan bruke de samme råvarene som man bruker til nigiri sushi, men de mest vanlige råvarene er laks, tunfisk, scampi, krabbe og crabsticks.
En maki som for oss her i vesten er blitt veldig populær er californiamaki. Den består av crabsticks eller krabbe og avocado. Man kan i tilegg bruke majones som vil gi en enda søtere smak.
Grønnsaker
Grønnsaker benyttes ofte i maki for å få en fyldigere smak. De mest brukte grønnsakene er agurk, avocado og purreløk. Dette er også forskjellig etter hvor man befinner seg i verden.
Misosuppe
Tradisjonell suppe med sjøtang og tofu. I Norge serveres serveres suppen før hovedretten. I Japan derimot serveres den ved siden av eller etter maten.
Etikette
• Gi aldri mat til andre ved hjelp av spisepinner. Denne er en parallell til handlingen som gjøres i japanske begravelser, ved at man sender kremerte benrester fra avdøde slektninger mellom familiemedlemmer. Hvis du må dele mat, send hele fatet slik at andre kan forsyne seg selv.
• Hvis du forsyner deg fra et felles fat (som nevnt over), bruk motsatt side av spisepinnene til å ta maten, og ikke den siden du putter i munnen.
•Spis aldri bare litt av en bit og legg resten tilbake på fatet. Har du først tatt en bit, bør du spise hele.
•La det aldri være igjen ris på fatet etter måltidet. Det oppfattes som uhøflig å la mat ligge igjen, og spesielt ris!
• Spis sushi med spisepinner eller fingrene. Aldri spør etter kniv og gaffel!
• Mange i Vesten dypper sushibiten i soyasaus med rissiden ned, og lar soyaen trekke inn i risen. Dette fører til at sushien oppløses på vei til munnen, og etterlater seg små sorte flekker med soyatrukket ris på bord og klær. Soyaens oppgave er ikke å krydre risen, men fisken. Derfor skal man alltid dyppe bitene med rissiden opp!
Kilde: houseofsushi.no, Oslo Namasushi.no, Bergen og , Trondheim
Bilder: iStockPhoto
