Norske forfattere på 1800, tidlig 1900, kort om forfatter og deres mest kjente verker. De 4 store norske forfatterne er Jonas Lie, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland. 3 norske forfattere har mottatt Nobels litteraturpris:
3 norske forfattere har mottatt Nobels litteraturpris (Wikipedia):
• Bjørnstjerne Bjørnson (1903)
• Knut Hamsun (1920)
• Sigrid Undset (1928)
Den første litteraturprisen ble gitt i 1901, til Sully Prudhomme
Her finner du en kort introduksjon om blant annet Henrik Wergeland, Camilla Collett, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie, Amalie Skram, Alexander Kielland, Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun, Cora Sandel, Sigrid Undset, Aksel Sandemose, Johan Borgen, Torbjørn Egner, Jens Bjørneboe, Kjell Aukrust
Henrik Wergeland (1808 – 1945)
Henrik Wergeland ble født 17. juni 1808, i Kristiansand. Faren, Nicolai, var en av Eidsvoldsmennene. Da Henrik var 9 år flyttet familien til Eidsvold, og betydningen dette stedet hadde (og fortsatt har) i norsk historie fikk mye å si for ham. 11 år ble han sendt til hovedstaden for å gå på skole, og bare 13 år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.
Han begynte etter hvert å studere teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning.
17. maifeiring med barnetog er forøvrig Henrik Wergelands fortjeneste – det var han som startet tradisjonen! Han skrev den kjente ‘Vi ere en nasjon vi med’.
Camilla Collett (født Wergeland) (1813-1895)
Født i Kristiansand. Hun vokste opp på Eidsvold prestegård, og tilbragte tenårene på herrnhuternes oppdragelsesanstalt i Christiansfeld. I 1841 giftet hun seg med Peter Jonas Collett, men ble enke etter kun ti år.
Colletts kjærlighet til dikteren Johan Sebastian Welhaven, er like berømt som ulykkelig. De to kunne ikke få hverandre, blant annet på grunn av striden mellom Colletts bror, dikteren Henrik Wergeland og Welhaven.
Som forfatter var hun stadig opptatt av kvinneundertrykkelsen i samfunnet; hun regnes som en pioner for kvinnesaken i Norge. Collett debuterte i 1854-55 med romanen «Amntmannens døtre», og markerte seg dermed som en av norges-litteraturens første kvinnesaksforfattere.
• 1854-55 Amtmandens Døttre
• 1860 Fortællinger (kortprosa)
• 1860 I de lange Nætter (dagbok)
• 1877 Fra de Stummes Leir (artikler)
• 1879-85 Mod Strømmen I-II (artikler)
Henrik Ibsen (1828 – 1906)
Ibsen fremstår som et av de aller største navnene i verdenslitteraturen. Han sto sentralt i det moderne gjennombrudd i europeisk åndsliv og regnes som det moderne dramaets far. Hans dramaer har bevart en sterk aktualitet og iscenesettes fortsatt på teatre i alle verdenshjørner.
Det sies at Ibsen nest etter Shakespeare er verdens mest spilte dramatiker. Henrik Ibsen ble født i Skien 20. mars 1828, og sønn av en velstående kjøpmann. Da Henrik var 8 år gammel mistet faren hele formuen sin, og etter konfirmasjonen måtte han ut i arbeid. Han ble sendt til Grimstad, der han jobbet som læregutt ved et apotek i seks år. På denne tiden var han så fattig at han ikke hadde råd til klær, og konfirmasjonsdressen ble temmelig slitt etterhvert. Om kveldene satt han på rommet sitt og leste til artium. Samtidig begynte han å skrive.
Ibsen utga til sammen 26 dramaer og en diktsamling.
• 1849 Catilina (drama)
• 1857 Fru Inger til Østeraad (skuespill)
• 1861 Terje Vigen (dikt)
• 1862 Kjærlighetens komedie (komedie)
• 1866 Brand (dramatisk dikt)
• 1867 Peer Gynt (dramatisk dikt)
• 1873 Kejser og galilæer (verdenshistorisk skuespill)
• 1879 Et dukkehjem (skuespill)
• 1881 Gengangere (familiedrama)
• 1882 En folkefiende (skuespill)
• 1884 Vilanden (skuespill)
• 1886 Rosmersholm (skuespill)
• 1888 Fruen fra havet (skuespill)
• 1890 Hedda Gabler (skuespill)
• 1892 Bygmester Solness (skuespill)
• 1894 Lille Eyolf (skuespill)
• 1899 Når vi døde vagner (dramatisk epilog)
Bjørnstjerne Martinus Bjørnson (1832 -1910)
Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp i Kvikne og på Nesset i Romsdal, der faren tjente som prest. Han tilbrakte gymnasårene i Molde, der han engasjerte seg politisk. Fra 1850 bodde han i Christiania, der han tok artium på Heltbergs «studentfabrikk».
• 1857 Synnøve Solbakken (roman)
• 1862 Sigurd Slembe (drama)
• 1868 Fiskerjenten (roman)
• 1872 Sigurd Jorsalfar (drama)
• 1873 Kong Eystejn (drama)
• 1877 Magnhild (roman)
• 1883 Over Ævne. Første Stykke (drama)
• 1883 En Hanske (drama)
• 1889 Paa Guds Veje (roman)
• 1895 Over Ævne. Andre Stykke (drama)
• 1906 Mary (roman)
Jonas Lie (1833 – 1908)
Jonas Lie ble født i Modum i 1833. Sammen med Ibsen, Bjørnson og Kielland tihører han “De fire store” i norsk litteraturhistorie. Han gikk sammen med de to første på Heltbergs studentfabrikk for studenter som ikke hadde råd til de ordinære skolene.
Etter å ha avlagt juridisk eksamen i 1858 dro han til Kongsvinger, giftet seg og begynte som sakfører der. Han dro nå til Italia, og ble med få korte opphold i Norge som unntak i utlandet helt fram til 1906. Mesteparten av tiden bodde han i Paris, dit han flyttet i 1882. På grunn av tidligere vanskelig økonomiske situasjon skrev Jonas Lie mye, en viktig støtte i arbeidet var hans kone, Thomasine.
De flyttet tilbake til Norge i 1906, og slo seg ned i Stavern. I 1908 døde han, mindre enn et år etter sin kone.
• 1866 Digte (lyrikk)
• 1870 Den Fremsynte (roman)
• 1872 Tremasteren Fremtiden (roman)
• 1874 Lodsen og hans hustru
• 1882 Gaa paa!
• 1883 Livsslaven
• 1883 Familien på Gilje
• 1886 Kommandørens døttre
• 1890 Onde magter
• 1892 Trold
Amalie Skram (1846 – 1905)
Amalie Alver ble født i Bergen i 1846. Bare 18 år gammel ble hun giftet bort mot sin vilje med den langt eldre skipskapteinen B. Müller . Det ble et vanskelig ekteskap, som hun kom delvis tilbake til i sine romaner. Det endte med separasjon i 1878 og oppløsning av ekteskapet fire år senere.
I 1884 ble hun gift med den danske dikteren Erik Skram, som oppmuntret henne til å skrive. De hadde noen få lykkelige år, før hun igjen ble separert i 1900. Hennes egne tragiske livserfaringer mye å si for temavalget i hennes romaner. Sykdom og arbeidspress førte etterhvert til at hun lot seg innlegge til psykiatrisk behandling, men også her ble hun skuffet over den behandling hun ble utsatt for.
I to bøker som fulgte etterpå retter hun skarp kritikk mot behandlingen av psykiatriske pasienter. Hun døde i 1905, og ble gravlagt i Danmark, fremdeles full av bitterhet overfor Norge. Typisk nok ble hun først da, etter sin død, priset her i landet som en av våre største forfattere.
• 1885 Constance Ring (roman)
• 1987 Sjur Gabriel (roman)
• 1887 To Venner (roman)
• 1888 Lucie (roman)
• 1889 S.G. Myre (roman)
• 1891 Kjærlighed i nord og syd (roman)
• 1891 Fru Inés (roman)
• 1892 Forraadt (roman)
• 1893 Agnete (drama)
• 1895 Professor Hieronymus (roman)
• 1895 Paa St. Jørgen (roman)
• 1898 Afkom (roman)
• 1899 Sommer (roman)
• 1900 Julehelg (roman)
• 1905 Mennesker (roman, ikke fullført)
Alexander Kielland (1849 – 1906)
Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1849. Han tilhørte en av Stavangers eldste handelsfamilier, og han vokste opp i et av byens mest velstående hjem. Han gikk som gutt på Stavanger Katedralskole, der han likte seg heller dårlig, til tross for at han var skoleflink.
Han skulle siden, i romanen Gift, ta et voldsomt oppgjør med skolens innhold og den undervisningsformen som dominerte på den tiden. Han utdannet seg til jurist, og kjøpte så et teglverk i Stavanger som han drev til 1881. Etter et kort opphold i Frankrike overtok han i 1889 jobben som redaktør for Stavanger Avis. To år senere ble han borgermester i Stavanger, og i 1902 amtmann (fylkesmann) i Romsdal. Etter at han kom inn i disse vervene utga han lite ny litteratur.
• 1878 Paa Hjemveien (drama)
• 1880 Garman & Worse (roman)
• 1881 Arbeidsfolk (roman)
• 1881 Else (roman)
• 1882 Skipper Worse (roman)
• 1883 Gift (roman)
• 1884 Fortuna (roman)
• 1886 Sne (roman)
• 1887 Bettys Formynder (drama)
• 1888 Professoren (drama)
• 1891 Jacob (roman)
Arne Garborg (1851-1924)
Arne (døpt Aadne) Garborg vokste opp i et strengt religiøst hjem og fikk ikke lov til å lese annet enn Bibelen, salmebok og katekisme. Han ble født i Time på Jæren. Deler av oppveksten hans var sterkt preget av farens radikale omvendelse til kristen pietisme.
I 1866 begynte han på lærerskolen, og i studietiden skrev han om pedagogiske og religiøse spørsmål i skolebladet «Mellomstunden». Garborg arbeidet som lærer, og i 1971 dro han i gang «Seminaristen» et blad for lærere. I 1873 satte Garborg kursen mot Oslo for å fortsette studiene.
I 1887 giftet Arne Garborg seg med Hulda Bergersen og slo seg ned i Kolbotn på Tynset. Senere bodde ekteparet på Labråten i Asker. Sammen var de initiativ takere til opprettelsen av Det Norske Teatret.
• 1878 Ein Fritenkjar (roman)
• 1883 Bondestudentar (roman)
• 1886 Mannfolk (roman)
• 1890 Kolbotnbrev (sakprosa)
• 1891 Trætte Mænd (roman)
• 1892 Fred (roman)
• 1895 Haugtussa (lyrikk)
• 1896 Læraren (roman)
• 1904 Knudaheibrev (essays)
Knut Hamsun (1859 -1952)
Hamsun, døpt Knud Pedersen ble født i Lom i Gudbrandsdalen. Han endret senere navn til Knut Hamsun (Wiki). Hamsun bodde ved Hamarøy i Nordland og Nørholm ved Grimstad. I 1920 fikk han Nobelprisen i litteratur for romanen “Markens grøde” fra 1917. Han møtte skuespilleren Marie Andersen i 1909, hun ble hans livsledsagerske livet ut.
Hamsun rundet av sin forfatterkarriere med det som har blitt kalt hans «vandrer-trilogi»: «Landstrykere» (1927), «August» (1930) og «Men Livet Lever» (1933), og i 1936 kom hans siste roman «Ringen Sluttet».
Lørdag 14. juni 2003 får Knut Hamsun sitt første offentlige minnesmerke i Oslo. Da ble en plakett avduket på husveggen i Theresesgate 49, der Hamsun bodde fra 1902 til 1904. Hamsun var en nazi-sympatisør under 2. verdenskrig og det skaper debatt om hvorvidt forfatterskapet eller hans politiske holdning skal vektlegges. Med hans egne ord: «Blodets hvisken og benpibernes bøn». Han ble kontroversiell på grunn av sine politiske oppfatninger.
• 1877 Den Gaadefulde
• 1890 Sult
• 1894 Pan
• 1898 Victoria
• 1908 Benoni
• 1908 Rosa
• 1915 Segelfoss By
• 1917 Markens Grøde
• 1923 Siste Kapitel
• 1927 Landstrykere
• 1930 August
1933 Men Livet Lever
1936 Ringen Sluttet
1949 Paa Gjengrodde Stier
Olav Duun (1876 – 1939)
Han var født på Jøa i Namdalen 1876, fisker før han begynte på lærerskole i Levanger fra 1901 til 1904 og arbeidet som lærer i Inderøy og Singås i årene deretter. I 1908 giftet han seg med Emma Nakling og flyttet til Holmestrand, der han arbeidet som lærer til 1927, da han ble forfatter på heltid. De bodde i Holmestrand til dikteren døde i 1939. De mest kjente verkene hans er roman-syklusene:
• Juvikfolke (seks bind, 1918-1923)
• Medmenneske (tre bind, 1929-1933)
Cora Sandel (1880 – 1974)
Hun ble født Sara Fabricius, men endret navnet sitt. Bodde i Tromsø og Paris. Debuterte med romanen “Alberte og Jakob” i 1926. Som 25-åring reiste Cora Sandel til Paris for å gå på malerskole, i flere år bodde hun i Frankrike. Hun begynte å skrive reiseskildringer og noveller for å spe på reisekassen.
Først da hun var 46 år gammel debuterte hun som forfatter, og det er særlig hennes trilogi om Alberte, som har gjort henne til en av norgeslitteraturens store navn. Sandel flyttet til Sverige, hvor hun tilbrakte sine siste leveår. Også der nyter hennes forfatterskap stor anerkjennelse.
• 1926 Alberte og Jakob (roman)
• 1927 En blå sofa (noveller)
• 1931 Alberte og friheten (roman)
• 1935 Mange takk, doktor (noveller)
• 1939 Bare Alberte (roman)
• 1945 Kranes konditori (roman)
• 1945 Dyr jeg har kjent (noveller)
• 1949 Figurer på mørk bunn (noveller)
• 1958 Kjøp ikke Dondi (roman)
Sigrid Undset (1882 – 1949)
Undset ble født i Kallundborg i Danmark, men familien flyttet tidlig til Norge. bosted: Kristiania og Lillehammer. Sigrid Undset fikk Nobels litteraturpris i 1928 for de historiske romanene om Kristin Lavransdatter: «Kransen», «Husfrue» og «Korset».
Sigrid Undset engasjerte seg i samfunnsdebatten, i politiske, religiøse og sosiale spørsmål i 1930- og 40-årene. Hun var formann i Den Norske Forfatterforening. Under krigen bodde hun i Brooklyn (New York), og talte Norges sak i artikler og radiotaler. Hun døde på Lillehammer i juni 1949.
• 1907 Fru Marta Oulie
• 1908 Den lykkelige alder
• 1910 Ungdom
• 1911 Jenny
• 1920 Kristin Lavransdatter: Kransen (1920), Husfrue (1921), Korset (1922)
• 1923 Tre sagarer om islændinger
• 1925 Olav Audunssøn i Hestviken
• 1927 Olav Audunssøn og hans børn
• 1930 Den brennende busk
• 1931 Hellig Olav, Norges konge
• 1934 Elleve aar
• 1936 Den trofaste hustru
• 1937 Norske helgener
• 1939 Madame Dorothea
Aksel Sandemose (1899 – 1965)
Født i Danmark, bosatt i Norge fra 1930. Aksel Sandemose hadde dansk far og norsk mor, og delte derfor sitt liv og forfatterskap mellom Danmark og Norge. Debuterte på dansk i 1923, og på norsk i 1931 med “En sjømann går i land”.
Jantelovens mest kjente paragraf, «Du skal ikke tro du er noe», er et velkjent begrep, uansett om man har lest «En flyktning krysser sitt spor» eller ikke. Utga tidsskriftene “Fesjå” og “Årstidene” hvor han også selv skrev en rekke essays og artikler.
• 1931 En sjømann går i land (roman)
• 1933 En flyktning krysser sitt spor (roman)
• 1936 Vi pynter oss med horn (roman)
• 1937 Det stod en benk i haven (roman)
• 1938 Brudulje (roman)
• 1940 Fortellinger fra andre tider (roman)
• 1944 Det svundne er en drøm (roman)
• 1945 Tjærehandleren (roman)
• 1958 Varulven (roman)
• 1961 Felicias bryllup (roman)
Johan Borgen (1902 – 1979)
født 1902 i Oslo, var en produktiv journalist. Han var innom både Morgenbladet og Dagbladet, og i sistnevnte avis skrev han en rekke petiter og kåserier under pseudonymet «Mumle Gåsegg». Borgen arbeidet også som presseattaché ved den norske ambassaden i København.
I tillegg arbeidet han som sceneinstruktør, både i Norge og i utlandet. 1902-. Fremst i forfatterskapet står kanskje roman-trilogien om “Lillelord”. Johan Borgen mottok Nordisk Råds litteraturpris i 1967.
• 1925 Mot mørket (noveller)
• 1932 Betraktninger og anfektelser (kåserier under pseudonym Mumle Gåsegg)
• 1936 Kontorchef Lie (skuespill)
• 1936 Seksti Mumle Gåsegg (kåserier)
• 1938 Mens vi venter (skuespill)
• 1945 Far, mor og oss (kåserier, Mumle Gåsegg)
• 1945 Dager på Grini (memoarer)
• 1955 Lillelord (roman)
• 1956 De mørke kilder (roman)
• 1957 Vi har ham nå (roman)
• 1959 Jeg (roman)
• 1961 Sorry boy (roman)
• 1964 Blåtind (roman)
• 1971 129 Mumle Gåsegg (kåserier)
• 1971 Mitt hundeliv (epistler)
• 1972 Min arm, min tarm (roman)
Thorbjørn Egner (1912 – 1990)
født 1912. Egner bodde på Kampen i Oslo og ble en svært populær barnebokforfatter. Mest kjent er han for bøkene “Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen” og “Folk og røvere i Kardemomme by”. Egner illustrerte sine egne bøker, og barnesangene hans blir fremdeles mye brukt. Egner døde i 1990.
• 1943 Jumbo som dro ut i verden (barn)
• 1949 Karius og Baktus (barn)
• 1953 Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (barn)
• 1955 Folk og røvere i Kardemomme by (barn)
• 1958 Tommy og elefanten (barn)
• 1971 Bamsefar og andre viser fra barnetimen (sangbok)
• 1973 Kaptein Sorte Bill og andre viser (sangbok)
• 2000 Barna i Humlegata (barn)
• 2000 Ola-Ola på Heia (barn)
• 2000 Ola-Ola og barna på Heia (barn)
• 2000 Sommer på Heia (barn)
Jens Bjørneboe (1920-1976)
Jens Bjørneboe var utdannet billedkunstner, men arbeidet som lærer ved Rudolf Steiner-skolen i Oslo fra 1950. Bjørneboe var sterkt samfunnskritisk og i sine romaner angriper han blant annet skolevesen og fengselsvesen.
Bjørneboe ga ut boka ‘Uten en tråd’ anonymt i 1966. Boka ble beslaglagt og Bjørneboe dømt for å ha skrevet pornografi. Gitt ut både skuespill, lyrikk og essays. Trilogien om “Bestialitetens historie” regnes som hans mest sentrale verk.
• 1966 Frihetens øyeblikk
• 1969 Kruttårnet
• 1973 Stillheten
• 1954 Jonas
• 1966 Uten en tråd
• 1974 Haiene
• 1968 Norge, mitt Norge
Kjell Aukrust (1920 – 2002)
Født i Alvdal. Tegner og forfatter. Utdannet ved Kunst- og håndverksskolen, er representert i Nasjonalgalleriet og Museet for Samtidskunst. Kjell Aukrust debuterte som forfatter med “Simen” i 1958. Har skrevet en rekke bøker både for barn og voksne. Aller best kjent er han vel for “Flåklypa.
• 1988 Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden og
• 1999 Brages ærespris
• 1958 Simen
• 1960 Bror min
• 1962 Flåklypa
• 1966 Je og ‘n Solan
• 1970 Flåklypa Tidende
• 1973 Hilsen Solan og Nystumoen
• 1975 Flåklypa Tidende 5. årgang
• 1976 Flåklypa Grand Prix (med Ivo Caprino)
• 1977 Ludvig
• 1986 Reodor Felgen / Flåklypa Tidende nr.8
• 1991 Gurin med reverompa
• 1992 Emanuel Desperados
• 1999 Ludvigs jul
• 2000 Solans fest
Diverse nyttig informasjon
André Bjerke pseudonym Bernhard Borge, Johan Borgen pseudonym Mumle Gåsegg.
