Anerkjente Oz Clarke har definert en beskrivelse av de røde vinsortene. Druene vokser på flere kontinenter, hvorav noen trives bedre ett sted enn andre, og som kan gi deg et godt utgangspunkt i forhold til valg av vindrue når du skal kjøpe vin.
Oz Clarke snakker om både røde og hvite vindruer. Han beskriver dem hver for seg, og påpeker både likheter og ulikheter.
barbera
En drue av høy kvalitet, men den har allikevel ikke en eneste verdensberømt vin knyttet til sitt navn. Dens base befinner seg i Piemonte i Nordvest – Italia, hvor den blir til vin som er så italiensk i smaken at du føler et umiddelbart behov for en tallerken pasta. Den urtelignende, surkirsebær-aktige fastheten gjør det.
Barbera er den typiske representanten for den tørsteslukkende, sursøte stilen. Skarp, raspende og syrlig, men har lite snærpende garvestoff. Barbera d’Alba og Barbera d’Asti er de beste versjonene.
cabernet franc
Druen er beslektet med Cabernet Sauvignon, men den er mindre kvalitetssterk. Den modner tidligere enn sin slektning, og har mindre syre, tannin og ekstrakter. Trenger som regel mer fylde og benyttes derfor som regel som blandingsdrue. I Loiredalan gir den best vin i helt rene utgaver. Cabernet Franc trives i ganske våt og kald jord, gjerne kalk-leirjord.
Den trives først og fremst i Frankrike og Nord Italia, men også i Chile, og Øst – Europa. (Er sterkt økende i alle nye vinland med beplantning av Merlot og Cabenet Sauvignon) Aromaer: Får en fin fuktighet og frisk karakter som ung, med fioler, bringebær, lett solbærpreg og ofte et vegetalt preg som minner om grønn paprika. Alltid god friskhet.
cabernet sauvignon
Verdens beste røde drue, som dyrkes og produserer topp kvalitetsvin i nesten alle vinland. Druen kommer fra Frankrike, Bordeaux, men kom ikke i vanlig bruk her før på slutten av 1700-tallet. Cabernet Sauvignon er lett å dyrke, og er lite kresen med jordvalg. (Trives best i Médoc i Bordeaux) Cabernet Sauvignon har tykt skall og lite fruktkjøtt i forhold til steiner og skall. Den gir viner med aromaer av solbær, ofte kirsebær og andre svarte frukter.
En moden og utviklet Cabernet Sauvignon får et mer avrundet krydret preg som: Jord, lær, krydder, ceder, blyantspiss, bark og fjøslukter. Hos druer som ikke har vært skikkelig modne blir vinen lett gresspreget med et preg av grønn paprika. Rå og tanninrik som ung, men med tydelig fruktighet. Enorm lang holdbarhet.
gamay
Gamay er i ethvert henseende ensbetydende med Beaujolais. Gamay er en drue som aldri blir tatt helt seriøst. Den blir til forfriskende, lett vin med skarp, sukkertøylignende krisebær- og bringebærsmak, utmerket å drikke lett avkjølt på varme sommerdager. En god Beaujolais-Villages er det beste valget. Gamay er nesten alltid en drue som blir til vin for hurtig konsum.
grenache
Grenache trives godt i Spania og Sør-Frankrike. Druen er ultramoden og får et høyt alkoholinnhold og søt, pepperaktig smak, men er best i blandinger. Tilfør en tøffere, mer aggresiv partner som Syrah og du har en fyldig, varm, kraftig vin med søt og naturlig fruktighet og krydderpreg. Grenache er en spanks drue, det opprinnelige navnet er Granacha Tinta.
Grenache er en søt drue med sterk karakter. Den brukes som blandingsdrue i Château – neuf de pape, og er alene til Rosévin i Tavel. Den kalles Garnacha i Rioja og er mye brukt der. Druen kan på sitt beste gi vinen en fyldig, lett krydret karakter.
merlot
Saftig og fruktig vin som har midre tanninbitterhet og mer alkolhol enn Cabernet Sauvignon, som den fote blandes med. Solbær, sorte kirsebær og mynte utgjør standardsmaken. Merlot har økt popularitet de siste årene og brukes nå i store deler av verden. Mest kjent i Pomerol (Ch. Petrus) og St. Emilion i Bordeaux.
Brukes også som blandingsdrue med Cabernet Sauvignon og Cabernet Franc. Gir druer med mer sukker, mindre syre og tanniner en Cabernet Sauvignon, den toner ned den stramme og tørre stilen til Cabernet Sauvignon.
Merlot springer tidlig om våren og modner relativt tidlig, er utsatt for frost. Druene har et tynt skall, men gir allikevel god farge til vinene. Merlot har moderate mengder med tannin, lav syre og høyt sukkerinnhold, noe som gjør vinene relativt myke og bløte i stilen. Vinene gir alltid ærfruktige aromaer med en viss rustikk vegetal undertone.
Som ung før vinen et preg av plomme, søte kirsebær og (fruktaromaer), tomat, anis og jord. Ved lagring blir den mer jordlig og søtlig animalsk. Vinene er silkemyke og har noe sødme i seg. Vinene er både tiltalende og lettdrikkelig.
nebbiolo
Nebbiolo er meget sær og vanskelig å dyrke. Den liker seg i kjølig klima, spesielt godt i det kjølige og tåkete bakkelandskapet i Piemonte. Nebbiolo dyrkes nesten bare i Piemonte-regionen i Nordvest-Italia. Nebbia betyr tåke på Italiensk. Nebbiolo liker spesielt sand og leireblandet kalkjord. Druen har et tykt skall som gir mye farge. Vinene trenger lang lagring for å modnes, for å runde av tanninene. De blir riktig nok aldri helt avrundet.
Det blir viner med tørr/ fast ettersmak og høy syre. Får aromaer av fioler og kirsebær som ung. Saftig og fruktig på duft, men tørr og hard å smake på. Ved lagring utvikler det seg aromaer av krydder, tobakk, trøffel, jord, tjære (Barolo), anis, svisker og sjokolade. Vinene har mye alkohol og glycerol og men får en slags sur/ søt virkning i munnen.
pinot noir
Dette er en av verdens vanskeligste druer å dyrke. Trives best i Bourgogne, Champagne og i enkelte andre steder i Frankrike, men trives også noen andre steder i verden. Pinot Noire liker godt veldrenert jord og har størst suksess i kalkholdig jord, gjerne blandet med noe leire. Pinot Noire setter tidlig skudd, modner tidlig og liker kjølig klima, den er utsatt for frost.
Vinen får utpreget bærsmak som ung, bringebær, kirsebær, jordbær osv. Viner med svært mye duft og aroma. Blir som moden animalsk. Preg av råtnende løv, grønnsaker, fuktig skogbunn, kaffe og lett røyk er vanlig. Meget aromatiske og delikate viner, fyldige og runde viner, i modne og gode utgaver nesten sødmelignende karakter. Har litt tannin og som regel god syre. I varmt klima får ofte vinene et kokt plommepreg, uelegant og rustikk karakter med lav syre.
pinotage
Denne druen er unnfanget, avlet opp og viderutviklet for å møte kravene som stilles av sørafrikansk jordsmonn og klima. Den skaper såvel grove, blåplommelignende viner som bløt, fruktig stilretning med smak som av plommer, bananer, rips og grillet marshmallows. En vin du enten elsker eller hater. De krydderpregede, varme rødvinene er de beste.
sangiovese
Hovedvarianten bak Chianti, Italias mest berømte rødvin, og ansvarlig for Chiantis telignende bitre stil og kirsebær- og plommelignende fruktighet. I de beste områdene i Toscana tas den svært høytidelig. Dette er en italiensk drue som er nokså uoversiktlig i stil. Det finnes et utall kloner og under-varianter.
Sangiovese gir viner med utpreget syre, tørr ettersmak og bæraktig, lett krydret fruktighet. Som ung oser Sangiovese av syrlig svarte kirseb ær og bringebær og en nesten anisaktig kryddertone. Dette er saftig tørre viner som egner seg svært godt til mat. Modne utgaver får ofte et sur – søtt preg med krydderaktige aromaer.
syrah, shiraz
Den er mest kjent i Rhõne, Frankrike og i Australia, men dyrkes også i andre verdensdeler. Syrah er en av verdens eldste kvalitetsdruer og stammer fra Shiraz i Iran og var kjent minst 5-600 år f.Kr. Syrah avler godt og regelmessig og trives best på mager, skrinn jord hvor plantene virkelig må streve. Syrah ha et tykt skall og gir viner med mye farge og tannin, modner ganske sent og trenger rimelig varmt klima.
Syrah er fruktig som ung, med aromaer som bringebær, bjørnebær, solbær og fioler, med et preg av krydder (pepper). En moden Syrah vil alltid ha et søtt preg av animalskt som velhengt vilt kjøtt, røyk, jord, osv. Syrah gir smaksrike viner med behagelig fast preg.
tempranillo
Spansk drue som trives best i kjølige vinområder i Spania – druen bak Riojaviner. Vin laget på Tempranillo har som ung medium farge og moderat syreinnhold med en bæraktig karakter. Tempranillo utvikler en søtlig krydret, lær og tobakksduft ved lagring. Vinenes moderate syre og tannin innhold gjør vinene runde og bløte med en ikke for tørr, krydret ettersmak. Vinene er lette å like og har god smak, de er gode matviner til ikke altfor kraftige kjøttretter.
zinfandel
Californias egen drue, blir også dyrket i andre land. Zinfandel lager virkelig karakterfulle tørre rødviner. Vinene er dyp purpur med en markant brent solbærduft og en varmt bjørnebærpreget krydret smak. Den har høy syrlighet og moderat med tanniner.
Kilder: Oz Clarke
Bilder: iStockPhoto
