Den aller første brukbare glødelampen ble laget av den tyske urmakeren Heinrich Göbel (wiki) i New York, i 1854. Han hadde ikke gode nok strømkilder, derfor ble utnyttelsen av glødelampen dyr og upraktisk. Senere laget briten Sir Joseph Wilson Swan den første teknisk brukbare glødelampen som ble produsert i en fabrikk.
Thomas Alva Edison
Thomas Alva Edison (wiki) utviklet sin glødelampe uten å kjenne til Göbel og Swan. I 1879 hadde han ferdig en kulltrådlampe, som nesten uforandret var i bruk til metalltrådlampen kom. Edison utviklet prinsippet for parallellkobling av lampene, laget lampeholdere, brytere og sikringer, og fikk bygget verdens første store elektrisitetsverk. Han var ikke glødelampens oppfinner, men den elektriske belysningens far! I Europa ble glødelampen først vist på Parisutstillingen i 1881, og vakte enorm oppsikt. En ny tid var begynt.
Fra kulltråd til metalltråd
Edisons glødelampe, liksom urmakeren Heinrich Göbel og Swans, var en kulltrådlampe. Glødetråden ble først laget av forkullede bambusfibre, senere av nitrocellulose. Festet til små platinatråder, ble glødetråden plassert inn i en glassbeholder som ble pumpet tom for luft, smeltet igjen og påsatt en sokkel. Lyset fra en glødelampe er avhengig av temperaturen i glødetråden. Tidlig på 1900-tallet kom metalltrådlampene som kunne tåle høyere temperaturer og avgi mer lys. Først kom osmium og tantal, og til slutt metallet som brukes i dag: Wolfram.
Tynt som et hårstrå
Den første lampen med glødetråd av wolfram kom i 1905, og i 1911 kom gassfylte wolframlamper med spiraltråd. Den moderne glødelampen var skapt. Når tråden tennes, endrer den seg på brøkdelen av et sekund fra vanlig romtemperatur til over 2200 ºC.
Øyet oppfatter glødetråden som hvitglødende – den lyser. Glødetråden i en moderne 60 watts lyspære er 0,015 mm tynn, dvs omtrent som et menneskehår. Mellom viklingene i spiralen er det en avstand på kun 0.01 mm. Trekker du ut en spiral som er cirka 3 cm lang, blir den på 75 cm!
Norges eneste produsent av lyspærer
I 1916 ble A/S Norsk Elektrisk Lampefabrik etablert i Drammen, og den første tiden ble det produsert 9 lyspærer om dagen. Første verdenskrig førte til store problemer for fabrikken. I 1919 ble aksjemajoriteten overtatt av tyske OSRAM, og i dag er OSRAM-konsernet et av de tre ledende selskap i verdens lampemarked. Fabrikken i Drammen produserer 30 millioner glødelamper av 300 ulike varianter. Hver fjerde lyspære går til eksport.
Kilde: Utdrag fra Osram, Wikipedia
Bilde: IQlight designed by Holger Strøm for Bald & Bang
